Palermos slovenske Klondyke

Når Serie A-klubben Palermo på tampen av overgangsvinduet i fjor sommer annonserte signeringen av ikke bare én, men to, slovenere etterlot det umiddelbart flere spørsmål enn svar. Et halvt år senere fremstår derimot begge kjøpene som to av europas fremste suksesshistorier. Og på Sicilia er to slovenere blitt til fire.

Verken Armin Bacinovic  eller Josip Ilicic kunne for seks måneder siden forestille seg hvordan det neste halvåret skulle føre de fra en heller bortgjemt tilværelse i slovensk klubbfotball til en plass på stjernehimmelen i serie A. Og hvordan statusen som godt bevarte hemmeligheter selv for det slovenske publikum skulle byttes ut med plass blant internasjonal fotballs mest ettertraktede objekter. Aller fjernest fortonet nok drømmen om italiensk stjernestatus seg for Josip Ilicic. En høyreist 22-åring som først rundt disse tider i fjor lyktes i å etablere seg hos NK Interblock Ljubljana og som på tampen av sesongen opplevde det forsmedelige i å rykke ned fra slovensk toppserie. At sportsdirektør Zlatko Zahovic  i storklubben NK Maribor hadde merket seg potensialet i midtbanespilleren på tross av at denne slett ikke var noe sikkert kort i Interblocks første-11`r foregående sesong skulle likevel sikre Ilicic fornyet eksistens som slovensk toppseriespiller. Kursen ble nemlig satt for Vijoličasti – de lilla – og med det fortsatt tilværelse i 1. SNL straks nedrykket var et faktum og sesongen 2009/10 var over. Gratis sogar – for bare ytterligere å illustrere hvor urimelig de neste måneders utvikling på det tidspunktet fortonet seg for omverden.

Det var dessuten en kjent sak at Ilicic også var en kilde til mye besvær. Oppveksten hadde vært av det røffe slaget og som spiller hadde unggutten etterhvert utviklet både et selvbilde og en atferd som ofte fikk han opp i problemer. Den tidligere primadonnaen Zlatko Zahovic hadde rent ut sagt sikret seg reinkarnasjonen på seg selv – en potensiell enfant terrible viss ego ikke ble mindre av den umiddelbare suksess han skulle oppleve i NK Maribor. Ilicic markerte nemlig revir fra dag én i sesongoppkjøringen hos sin nye arbeidgiver og før sesongen i det hele tatt hadde kommet skikkelig i gang hadde Zahovic begynt å motta henvendelser fra utenlandske interessenter. I særdeleshet fra USC Palermo der trener Delio Rossi og den eksentriske klubbeieren Maurizio Zamparini i tospann hadde merket seg slovenerens bevegelser. Tilfeldighetene ville det dessuten at Maribor og Palermo siden skulle møtes i de innledende runder av Europa Liga sist sommer og straks siste oppgjør de to lagene i mellom var unnagjort den 26. august annonserte italienerne at de hadde signért Josip Ilicic fra den nyss nedkjempede motstander. Og med han også den 21 år gamle midtbanespilleren Armin Bicanovic. En god gammel dobbeltsignering der prislappen for de to ble anslått å ligge på €3 500 000 fordelt etter en modell der 2/3 utgjorde betalingen for Ilicic og det resterende utgjorde kostnaden for at også Bicanovic kunne erstatte lilla og gult med rosa og sort som nye klubbfarger.

Om ikke dobbelthandelen i seg selv kom overraskende så gjorde definitivt også fortsettelsen det. Såvel Ilicic som Bicanovic slo til over natten på en måte man ellers trodde var forbeholdt hovedrolleinnehaverne i gamle Boing- og Buster-blader og der 1,90 høye Ilicic skapte offensiv furore med i tospann med midtbanemakker Javier Pastore lå den defensivt anlagte grovarbeideren Bicanovic lenger tilbake på banen og stabiliserte Palermo-mannskapet med knallhardt duellspill og høy arbeidsmoral. At duoen ved halvgått løp har spilt samtlige seriekamper og tegnet seg for henholdsvis sju og to fulltreffere for et Palermo-lag som har gått fra den ene triumfen til den andre og lagt seg pent til rette på en sterk fjerdeplass på tabellen gjorde ikke eventyrhistorien mindre imponerende. I takt med at den slovenske duoens spill utover høsten kuppet stadig flere overskifter i italienske sportsaviser begynte også ryktene å gå om interesse fra enda større og mer pengesterke klubber. I særdeleshet fra England der såvel Liverpool som Chelsea ifølge agenter og sportsaviser fant utsiktene til å styrke stallen med Palermos to slovenere så fristende at de hadde begynt å gjøre seg de første sonderinger. Sant eller ei – at man mer eller mindre berettiget blir koblet til denslags klubbnavn er i seg selv bekreftelse på at man har dokumentert ekstraordinære kvaliteter som fotballspiller.

Spørsmålet mange stilte seg både i august og ikke minst utover høsten i takt med at Ilicic og Bicanovic gikk fra det ene panegyriske skussmålet til det andre var hvordan Palermo i det hele tatt fant disse to juvelene? Det var jo ikke akkurat slik at spillerne nøt noen større stjerne innad selv i slovensk fotball eller befant seg på radaren til andre europeiske klubber på det tidspunktet. Bicanovic hadde riktignok debutert for det slovenske landslaget sommeren 2009 men siden ikke fått godskrevet ytterligere landskamper. Når slovenerne satte kurs for sist sommers VM-sluttspill var Palermos midtbanekjempe aldri noen kandidat til Matjaz Keks VM-tropp – enda mindre var Josip Ilicic det – hvilket i ettertid illustrerer hvilken fingerspitzgefühl Palermo-ledelsen må ha hatt når de ut av det blå fant to stk spillere som få måneder senere ble toneangivende i et av Italias aller beste klubblag. Åpenbart inspirert av suksessen med Ilicic og Bicanovic har derfor Palermo i løpet av høsten igjen valgt å rette blikket mot Slovenia og nok en gang landet en dobbeltsignering. Også denne gang for en rimelig penge og igjen snakker vi om en heller umerittert duo.

Sinisa Andjelkovic er en 24 år gammel midtstopper – helt uten landslagsmeritter – som i dette januarvinduet har gått i Ilicic/Bicanovics fotspor og byttet ut NK Maribor og slovensk klubbfotball med Serie A og en tilværelse som Palermo-spiller. Og med han, riktignok fra ND HIT Gorica i dette tilfellet, har også 22 år gamle Jasmin Kurtic gjort sicilianer av seg. Offensivt anlagt midtbanespiller som… ganske riktig… kommer helt uten landslagsmeritter for hjemlandet. Hva er det Palermo-ledelsen ser som Matjaz Kek og den slovenske forbundsledelsen åpenbart ikke fanger opp på sin sonar? Greit nok at det allerede finnes helt kurante landslagsspillere i begge de to sistnevntes posisjoner på det slovenske landslaget – midtstoppere som Marko Suler og Bostjan Cesar samt playmaker Robert Koren holder småhyggelig internasjonalt nivå – men likevel? Hvordan havner man både på blokka og lagbildet til Serie A-klubben Palermo uten at en heller beskjeden fotballnasjon som Slovenia på noe tidspunkt har funnet tid eller anledning til å introdusere deg for begrepet landslagssamlinger? Som nevnt innledningsvis – her etterlates det flere spørsmål enn svar. Straks Ilicic og Bicanovic trakk Palermo-trøya over hodet ble det også inngangsporten til sentrale roller i landslagstrener Keks slovenske mannskap under høstens VM-kvalifisering, illustrerende i spesielt Bicanovics tilfelle at kun de færreste blir profet i eget land, og Andjelkovic og Kurtics status i korridorene til Nogometna zveza Slovenije endres muligens også nå som duoen har en av italiensk fotballs mest spennende klubbadresser bak navnet i telefonkatalogen.

Ikke at dette spørsmålet bekymrer Palermos klubbledelse. På Stadio Renza Barbera ser man garantert med tilfredshet på at man kom først til den slovenske gullåren. Et tokt som startet med to av europeisk klubbfotballs mest oppsiktsvekkende suksesshistorier i Ilicic og Bicanovic og som med Andjelkovic og Kurtic muligens innebærer at man har funnet edelt metall i Slovenia igjen.