Vlado Kasalo var kroat. Født 11. november 1962 og en såpass habil midtstopper at han mot slutten av 20-årene kunne forlate daværende Jugoslavia til fordel for FC Nürnberg og tysk Bundesliga. Så langt vel og bra. Med den dyrekjøpte overgangen på over 1 million tyske mark og en årslønn på 300 000 DM realiserte Kasalo drømmen enhver jugoslavisk spiller gikk og bar på. Året var 1989 og flere gode sesonger i såvel NK Osijek som Dinamo Zagreb hadde posisjonert lysluggen blant Jugoslavias aller mest attraktive spillere. En landskamp tilbake i 1987 hadde han også fått bokført på CV`n før ankomsten på selveste Franz Beckenbauers anbefaling til Nürnberg og 1. Bundesliga. Når kontrakten ble signért var det lite annet enn optimisme å spore hos involverte parter, men med fasit i hånd skulle Kasalos opphold i Nürnberg bli et av tysk fotballs mest skandaleombruste.
Halvannet år inn i Nürnberg-oppholdet begynte nemlig Vlado Kasalo å score mål. I eget nett. Og høyst suspekte sådanne. Nürnberg hadde tilbragt hele sesongen 90/91 i bunnen av tabellen, men på nyåret 1991 så smått begynt å finne formen. Keeper Andreas Köpke hadde bokført 366 minutter uten baklengsmål og stor var derfor overraskelsen når det var en lagkameratene som sprakk nullen. Vlado Kasalo. Med et resolutt hodestøt sendte han ballen tilsynelatende helt upresset inn over en sjanseløs og forfjamset Köpke den 16. mars 1991 hjemme mot VfB Stuttgart, med det til følge at Nürnberg tapte kampen. Når Vlado Kasalo gjentok meritten helgen etter – denne gang borte mot Karlsruhe – med den konsekvens at Nürnberg igjen gikk poengløse av banen og for alvor var tilbake i bunnstriden begynte ryktene å gå blant såvel journalister som supportere. Var dette gjort med overlegg? Sørget Vlado Kasalo med viten og vilje for at hans eget lag skulle tape? Og hvorfor gjorde han i så fall det?
Svaret skulle vise seg å kunne oppsummeres med “jugoslavisk mafia”. Og “spillegjeld”. Den langhårede kroaten hadde i møte med kapitalismen nemlig brukt sin nyvunnede frihet til å tilbringe mesteparten av ledig tid utenfor treningsfeltet til Der Club på ulike kasinoer rundt omkring i byen. Etterhvert hadde midtstopperen også pådratt seg skyhøy spillegjeld til folk man burde vite bedre enn å låne penger av i utgangspunktet. “Jugo-mafiaen”. Ute av stand til å betale sitt utestående hadde derfor långiverne gitt Vlado Kasalo en alternativ mulighet til å gjøre opp for seg. Kasalo skulle sørge for at Nürnberg tapte mens mafiaen skulle sette store beløp og innkassere ditto gevinst på motstanderlagene. Derav baklengsmålene. Resolutt headet inn bak landslagskeeper Köpke.
Slik lød ihvertfall konspirasjonsteoriene og etter selvmål nummer to fant klubbledelsen midtstopperens opptreden så besynderlig at de med umiddelbar virkning suspenderte sin jugoslaviske spiller, noe som resulterte i at Kasalo aldri ble å se i aksjon for Nürnberg igjen. Takket være en frenetisk sluttspurt berget Nürnberg til slutt plassen i Bundesliga sesongen 90/91, snarere på tross av enn på grunn av Kasalo som når sommeren kom ble kastet ut av klubben med “taskenspiller” for alltid brennmerket i panna. Karrieren som toppspiller var i praksis å betrakte som over. Riktignok kom han tilbake etter et års fravær og fikk to sesonger i Mainz 05, men det var et Mainz som på den tiden var hjemmehørende i 2. Bundesliga – og da på nederste halvdel av tabellen. Siden bar det hjem til Kroatia der Vlado Kasalo i de første årene etter returen til det sivile liv ved flere anledninger ble arrestert for innehav av både våpen og narkotika før han slo seg på trenergjerningen og i dag blant annet ansvarer for skoleringen av unge spillere i Dinamo Zagreb.
Totalt fikk FC Nürnbergs dyrekjøpte midtstopper kun 22 opptredener for klubben før han ble lyst i bann og for alltid påført et lite hyggelig ettermæle, men det skal sies at selv om indisiene på kampfiksing i regi av Kasalo var særdeles overbevisende ble han aldri formelt dømt for å ha påført Nürnberg to tap med vilje. I en liga som på begynnelsen på 70-tallet ble belemret med en massiv kampfiksingsskandale som involverte flere tunge navn og nesten halvparten av alle de daværende toppserieklubbene – i særdeleshet Kickers Offenbach og Arminia Bielefeld – og igjen på nytt da dommer Robert Hoyzer ble avslørt for å ha latt seg bestikke i 2005 går Vlado Kasalo likevel over i fotballhistorien som et av dens virkelig sorte får. Nærmere bestemt som spilleren som svek arbeidsgiveren, lagkameratene og supporterne på fotballens aller simpleste måte.







Publisert 3. januar 2011 avRunar Nordvik
0