EM-kvalifisering 2012: Gruppe 4-6

Trekningen av kvalifiseringsgruppene fant sted den 7. februar i Warsawa og var basert på UEFAs egetutviklede seedingssystem som er ment å skulle sørge for kvalitativ jevnt balanserte grupper. Totalt går man kvalifiseringen i møte med ni forskjellige grupper hvorav seks består av seks lag og hver av de tre siste av fem nasjoner. Hver av gruppevinnerne kvalifiserer seg automatisk til EM-sluttspillet om vel halvannet år, det samme gjør beste gruppetoer, mens de resterende åtte toerlagene møtes til avgjørende play-offkamper i midten av november neste år for å finne de fire siste EM-deltakerne. Beste gruppetoer kåres gjennom antall poeng de ulike lagene har erobret fra de øvrige fire beste nasjonene i egen pulje for med det å ta høyde for at tre av gruppene kommer uten et 6. rangert lag. I egenskap av å være verstnasjoner er både Polen og Ukrainia automatisk kvalifiserte til mesterskapet på eget gress og deltar følgelig heller ikke i kvalifiseringen. Selve Europamesterskapet gjennomføres fra 8. juni til 1. juli i 2012 og avvikles i fire polske (Warsawa, Poznan, Wroclaw og Gdansk) og fire ukrainske (Kiev, Donetsk, Lviv og Kharkiv) byer.

I første del tok vi for oss gruppene en til tre, mens vi denne gang ser nærmere på fire, fem og seks.

GRUPPE 4

Frankrike, Romania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Albania, Luxembourg

Man kunne skrive en hel doktovavhandling om Frankrikes inngang til den kommende EM-kvalifiseringen, men uten å dvele for mye ved VM-fiaskoen og den interne uroen som har preget fransk landslagsfotball i tiden etter verdensmesterskapet vil det være grunn til å tro at nyansatte Laurent Blanc har dårlig tid på seg til å forme et nytt landslag. Daukjøttet fra VM-troppen er vraket for godt, enkelte spillere vil være suspendert i innledningen av kvalifiseringen og den eneste treningskampen Blanc rakk å dra erfaringer fra før alvoret starter (tap 1-2 for Norge) avstedkom vel så mange spørsmål som svar.  Enkelte spillere fra den hundsede og hånede troppen som deltok i sommerens VM er tatt til nåde, men ellers er det svært mye nytt Frankrike går til starten av denne kvalifiseringen med. Kvaliteten på enkeltspillerne behøver ikke trekkes i tvil, det er neste generasjons franske storspillere som nå fører landslagsarven videre under Blanc, men blir man tidsnok tilstrekkelig bra som lag i denne sammenheng til å cruise mot EM-deltakelse? Mest trolig ja og favorittstempelet i gruppe fire plasseres derfor hos franskmennene på tross av all turbulens som har preget  de siste månedene. At franskmennene plasserer seg blant topp to synes enda mer åpenbart ettersom man med Romania har blitt parret med det aller svakeste av de andreseedede lagene. Det er vanskelig å se hvordan Christian Chivu & Co skal kunne utgjøre noen trussel for fransk EM-deltakelse.

Rumenerne var tidligere eksponenter for det å produserer nye talenter på løpende bånd, men har etter Chivu- og Mutu-generasjonen nærmest stoppet opp i så måte. Ciprian Marica tok steget til tyske Stuttgart for noen år siden og Bundesliga-kollega Schalke 04 hentet denne sommeren navnebror Deac til Tyskland, men ellers har strømmen av rumenske spillere til europeiske toppklubber mer eller mindre stått helt stille. Illevarslende for den nyansatte landslagstreneren Razvan Lucescu som tar over et mannskap som feilet grovt i forrige VM-kvalifisering. Trolig betrakter franskmennene Bosnia-Hercegovina som en langt større utfordrer til førsteplassen i gruppen. På papiret stiller bosnierne med et  meget sterkt mannskap der sentrallinjen Spahic – Misimovic – Dzeko er selve gullrekka, men treningskampene under Safet Susic har derimot ikke vært egnet til å spille selvtillit inn i laget. Får bosnierne en dårlig start på EM-kvalifiseringen er det duket for at man også går fra vondt til verre på samme måte som en sterk åpning mest sannsynlig vil virke som en katalysator og for alvor gjøre sluttspillkåte bosniere og hercegovinere til reelle utfordrere om puljeseieren i gruppe fire. Hviterussland kan bli en joker. Alexander Hleb er lagets naturlige frontfigur og kan på såvel midtbanen som i angrep omgi seg med solide navn som Putzila, Kutuzov og Kornilenko. Bakover fremstår man tynnere, men hviterusserne blir ventelig svært vanskelige å ha med å gjøre i Minsk. På samme måte som Albania vil bli det hjemme i Tirana. Anført av Josip Kuze har albanerne opplevd et kvalitets- og resultatmessig løft siden den “gale” kroatens ankomst og muligens er det en ukonvensjonell og uforutsigbar ledergestalt som må til for å få det beste ut av Lorik Cana og kompanjongene. Det blir neppe EM-sluttspill av det, men trolig flere sterke resultater – spesielt på hjemmebane. En kjapp oppsummering vet dermed å fortelle at Frankrike trolig går direkte til EM 2012, Bosnia-Hercegovina må ut i play off, mens det synes helt åpent hvordan Romania, Albania og Hviterussland fordeler seg som hhv tre, fire og fem i gruppe fire. Luxembourg bør være seks sikre poeng for samtlige av de øvrige lagene.

GRUPPE 5

Nederland, Sverige, Finland, Ungarn, Moldova, San Marino

En Zlatan Ibrahimovic tilbake for Sverige til tross – Nederland er store favoritter i sin EM-kvalifiseringsgruppe. Sammen med Spania kvalifiseringens aller største. Finaletapet i VM var det første og hittil eneste Bert Van Marvijk har opplevd som landslagssjef etter nærmere to år som overhode for “Oranje” og få vil bli overrasket om det går like lang tid til han opplever det neste. Sterke individualister som utgjør et bunnsolid kollektiv – der har man nederlendernes suksessformular og Arjen Robben, Wesley Sneijder, Rafael van der Vaart og Robin van Persie befinner seg i skrivende stund i sin aller beste fotballalder. Man går neppe gjennom denne kvalifiseringen uten å avgi poeng slik man gjorde til VM-sluttspillet i Sør-Afrika, men man vinner gruppen. Banna bein. Kors på halsen. Ti kniver i hjertet. Ikke til forkleinelse for Sverige. Erik Hamrén er i ferd med å bygge et nytt svensk landslag og har blant annet faset inn flere av de sentrale navnene som sist sommer tok bronse under U21-EM på hjemmebane. I tillegg er som nevnt Zlatan tilbake. Revansje- og spillesugen som få etter en trøblete sesong i Barca og selvpålagt landslagspause. Hamrén har dokumentert flere steder at han vet hvordan man holder tett bakover og med Ibrahimovic, Toivonen, Bajrami, Wilhelmsson, Berg og Elmander å skyfle rundt på topp bør Sverige blir vanskelige å ha med å gjøre. Man utfordrer ikke nederlenderne om førsteplassen, men man tar seg  til play off. Tror vi.

Hockeygale Finland har gått fra å være rundingsbøyer til å bli en respektert fotballnasjon det siste decenniet og oppturen som startet under Roy Hodgsons ledelse synes å bli videreført under Stuart Baxter. At man fortsatt tyr til veteranene Jari Litmanen og Jonathan Johansson forteller noe om finnenes manglende bredde, men i Hyypia, Pasanen, Tainio, Eremenko-brødrene og Forsell har man likefullt en solid stamme som har vært med å føre Finland opp og frem på fotballkartet. Man matcher ikke Sverige i kvalitet selv om de innbyrdes oppgjørene har alle forutsetninger for å bli blant denne kvalifiseringens klassikere, men BestUtenBall tror Finland for tredje gang på rad gjør en respektabel kvalifisering. Noe vi også tror Ungarn endelig vil gjøre. Man må tilbake til VM86 for å finne sist gang magyarene deltok i et sluttspill og over 50 år for ungarsk fotballs virkelige storhetstid, men mye tyder på at man nå er på vei tilbake. Gode resultater på ungdomsnivå det siste tiåret har båret bud om en kommende nivåhevning også for A-landslaget og i spillere som Gulacsi (Liverpool), Nemeth (Olympiakos), Dzudzak (PSV), Vadoszc (Osasuna), Rudolf (Genoa) og Szalai (Mainz) har man bare noen få av spillerne som i starten av 20 årene allerede har begynt å gjøre seg bemerket ute i Europa. Mikset med veteraner som Gera, Hajnal, Dardai, Tözser, Huszti og Juhasz bør nytilsatte Sandor Egervari dermed disponere noe av det mest spennende en ungarsk landslagssjef har hatt råderett over på veldig, veldig lenge. Trolig holder det til tredjeplassen i gruppa – noe ungarsk fotball, ihvertfall foreløpig, bør si seg fornøyd med. Moldova må stor sikkerhet ta til takke med nest siste plass i pulja, mens San Marino er denne gruppens walk over.

GRUPPE 6

Kroatia, Hellas, Israel, Latvia, Georgia, Malta

Sist gang man trommet sammen til EM-kvalifisering, til EM i Sveits/Østerrike 2008, sto Kroatia frem som kanskje det mest spennende som var å oppdrive på det europeiske kontinentet. Slaven Bilic slapp alle offensive krefter løs og kunne blant annet bokføre to seiere mot engelskmennene på sin vei til EM dengang, men med den bitre mesterskaps-exiten mot Tyrkia syntes også momentumet som Bilic hadde bygget gjennom sine to første år å være borte. Påfølgende VM-kvalifisering ble en langt mer smertefull affære der angrepsfotballen fra de foregående årene var erstattet med en langt mer posession-orientert spillestil som motstanderne fant det langt lettere å lese. Og ikke minst forsvare seg mot. Hvilken utgave får vi se denne gang? Vanskelig å si. Spillermaterialet er, nær sagt som alltid for kroatenes del, solid. Corluka, Simunic, Srna,  Modric, Rakitic, Pranjic, Krancar, Eduardo, Olic og Petric danner den rutinerte stammen og ispedd ferskere fjes som Mandzukic, Pokrivac, Buljat, Vida og Sarbini tilsier magefølelsen at vi får se et Kroatia i revitalisert utgave. Tradisjonen tro er mangelen på en keeper av internasjonalt storformat fortsatt gjeldende og muligens er Slaven Bilics rock`n`roll entusiasme i ferd med å avta etter fire år i trenerstolen, men Kroatia blir definitivt å finne blant de to beste lagene i gruppe seks når status gjøres opp. Det er derimot ikke gitt at de troner øverst. Til det er grekerne for skumle.

Der Kroatia viderefører mye av det gamle står Hellas nærmest foran en helt ny tidsregning. Otto Rehagels ni år lange regime var ved veis ende i sommer, og selv om EM-tittelen 2004 for alltid har sikret tyskeren heltestatus blant grekerne ble ettermælet i resten av Europa etterhvert ganske nedsmusset som følge av Rehagels ukuelige tro på defensiv organisering og forsiktig fremdrift som slagplan for det greske landslaget. Nå heter derimot sjefen Fernando Santos, portugiser med suksess som gresk klubbtrener, og med han fulgte også en opprenskning i mannskapet. Seitaridis, Katsouranis, Karagounis og Gekas står for kontinuiteten sammen med Vyntra, Torosidis, Samaras og Salpigidis, men ellers er det mye nytt. Og ungt. Over hele linja. På mange måter et helt nytt Hellas som det kvalitetsmessig er vanskelig å plassere, men som på papiret virker spennende. Muligens er man også reelle utfordrere til førsteplassen i gruppa. Det store spørsmålstegnet blir hvordan veteranene vil forholde seg til Santos som ny sjef. Rehagel fikk resultater. Får ikke Santos det samme kan man fort begynne å murre. Israel venter fortsatt på et forløsende gjennombrudd som fotballnasjon og muligens blir franskmannen Luis Fernandez mannen som leder nasjonen til det første mesterskapet siden 1970. Utenlandske impulser blandet med et spillermateriale som favner navn som Benayoun, Aouate, Ben Haim, 2 x Cohen, Alberman, Kayal, Sahar og Barda gjør Israel til en reell outsider i denne kvalifiseringen. Potensialet åpner definitivt for play off. Det gjør det verken hos Latvia eller Georgia. Førstnevnte synes fortsatt å ha nok med å fordøye EM-deltakelsen i 2004 og skal ikke ha mannskap godt nok til å gjenta mirakelet denne gang, mens Georgia av en eller annen grunn har for vane å underprestere. Selv når mannskapet i sin tid kom med navn som Kinkladze, Ketsbaia og Arveladze hadde man svært vanskelig for å vinne landskamper og dagens georgiske utgave fremstår langt svakere på papiret enn i glansdagene på 90-tallet. Malta er i utgangspunktet bedre enn det å bli seedet blant de svakeste lagene skulle tilsi, men er ofre for å havne i en pulje som kvalitetsmessig virker som den kanskje aller jevneste og hvor de øvrige lagene i gruppen ligger både et, to og tre hestehoder foran malteserne.

I siste del av gjennomgangen av EM-puljene tar vi i morgen for oss gruppe sju, åtte og ni.