Den lange veien tilbake

Når Hertha Berlin neste fredag tar i mot Rot Weiss Oberhausen på mektige Olympiastadion er det også starten på en ny tidsregning for klubben.

Hovedstadens eneste representant i toppserien falt nemlig tungt forrige sesong. Meget tungt. Rent ut sagt tok Hertha Berliner Sport Club inn vann allerede fra dag én og fra å ha ledet berlinerne til fjerdeplass og Europa Liga-deltakelse sesongen før, atpåtil med mestertittelen innen rekkevidde inntil det gjensto to runder å spille, ble åpningen på det hjemlige seriespillet straks sommeren var over en katastrofe for daværende trener Lucien Favre. Etter en oppskriftsmessig seier i sesongåpningen hjemme mot Hannover skulle det gå hele ni runder før man tok poeng igjen, og underveis skulle den magre poengfangsten også bli endeliktet til foregående sesongs suksesstrener. Geniforklart i mai. Avskjediget i unåde i september. Internasjonal toppfotball i et nøtteskall.

Inn som tiltenkt redningsmann kom Friedhelm Funkel. En bereist trenerskikkelse med nærmere 20 års erfaring fra trenerfaget og en eksponent for defensiv og forsiktig fotball. Psykologien med å bytte trener hjalp derimot ikke Hertha Berlin. Det ene svake resultatet avløste det andre og når vinterpausen siden endelig kom fortalte den om 17 kamper spilt. Og kun seks ervervede poeng. 39 baklengsmål hjalp heller ikke til med å bygge selvtillit, og i praksis var det allerede da, under vareopptellingen i midten av desember, skriften på veggen. Hertha Berlin hadde kurs for 2. Bundesliga. Og spilte siden der etter.  Ekstra smertefullt var det dessuten at bykollega Union Berlin på dette tidspunktet gikk til jule- og nyttårshelg som et av topplagene i 2. Bundesliga. Ville det seg virkelig ille kunne Hertha-fansen oppleve at Berlin til kommende sesong ville være representert på tysk fotballs gjeveste scene ved en rival. Det gjorde egen nedtur ekstra tung å svelge.

Nå gikk det riktignok ikke slik. 1. FC Union Berlin endte til slutt opp som middelhavsfarer på nivå to, men for Hertha var det liten bedring å spore. Når mai endelig kom var klubbens dager som tysk toppserieklubb talte. Fra fjerdeplass sesongen før til 18. og sisteplass 12 måneder senere – Herthafansen kun knapt tro det. Skjønt faresignalene hadde vært der. Før sesongen tok til forsvant to av de mest toneangivende spillerne fra 2008/2009. Toppscorer Andrey Voronin hadde satt kurs for de britiske øyer mens spissmakker Marko Pantelic som hadde brukt jubelsesongen til vekselsvis å score mål og krangle med Favre var uønsket i sveitserens videre planer. Dessuten forsvant Josip Simunic. Bautaen som bandt sammen forsvaret. Kroaten hadde tjent Hertha i ni sesonger men ønsket å flytte på seg når sesongen var over i søken etter nye utfordringer. Nært forestående Europa Liga-spill til tross. Med Simunic forsvant også ryggraden i Herthas bakre rekker og konsekvensene ble fatale.

Et nedrykk koster. Ikke bare i kroner og øre, men også i form av spillere. Når 2. Bundesliga var en realitet var det i praksis synonymt med opphørssalg på Olympiastadion. Ut portene har gått alle de gjenværende profilene. Som landslagsbacken Arne Friedrich. Og serberen Gojko Kacar. Borussia Dortmund sikret seg polakken Lukasz Piszczek mens keeper Jaroslav Drobny heretter blir å se i Hamburger Sportsverein. Den sveitsiske landslagsspilleren Steve von Bergen satte kurs for italiensk serie A og Freiburg sikret seg rumenske Maximilian Nicu. Dessuten forsvant alle innleide spillere. Og alt daukjøttet. Som Pantelic-erstatter Arthur Wichniarek, brasilianeren Lucio og svenske Rasmus Bengtsson. Når status var gjort opp hadde ikke mindre enn 18 spillere forlatt klubben. Nesten 2/3-deler av lagbildet fra forrige sesong. De fleste hadde forlatt Berlin frivillig. Og noen måtte tvinges på flyet.

So, was nun? Mannen som er satt til oppgaven med å gjenreise Hertha Berlin fra den glødende askehaugen klubben hadde form av i mai heter Markus Babbel. Du kjenner han sikkert best som tidligere Liverpool- og Bayern München-back og som tysk landslagsspiller. 37-åringen har siden karriereslutt tjenestegjort som trener. Først som assistent for Armin Veh i VfB Stuttgart og siden som dennes etterfølger. Jobben som hovedtrener på Merzedes-Benz Arena skulle dog bare vare i vel et år. En oppløftende start ble avløst av magrere tider. Til slutt mistet styrerommet tålmodigheten med Babbel og sendte han på dør. Og nå er han altså i Hertha. Uten allverden til CV.

Jobben med å få Hertha Berlin tilbake i toppen av tysk fotball blir neppe enkel. Når klubben denne sesongen kommer til Aachen, Augsburg, Düsseldorf og Bielefeld er DE klubben alle vil slå. Denne divisjonens Bayern München. Hovedstadslaget med tilhold på tysk klubbfotballs nest største arena. Spillermaterialet gir dog få assosiasjoner til en gigant. Selv ikke på nivå to. Traust. Det er det det er. Spillermaterialet altså. Med noen få unntak i form av østerrikske Daniel Beichler (21), den brasilianske backen Ronny (24) og noen oppgraderte juniorspillere har sportsdirektør  Michael Preetz handlet gammelt og grått i løpet av sommeren.  Et nedrykk er sjelden velkomment, men brukt riktig kan det også benyttes til nytenning. Til å restarte en klubb i behov av en ny start og ungdommelig pågangsmot. Så ikke i den tyske hovedstaden. Her har det primært stått tilårskomne ruslebiffer på sommermenyen. Et dårlig omen.

En rask kikk på spillerstallen til de nærmeste utfordrerne om ligatittel og opprykk vet å fortelle om klubber som ser bedre rustet ut på papiret. Som Bochum og Augsburg. Muligens også et par-tre av de øvrige og Hertha Berlins ambisjoner om en umiddelbar retur til til det fornemste selskap blir så visst ingen transportetappe.  Tvert imot lukter det av at 108-åringen har ytterligere trøbbel i vente. At nedturen ikke stoppet i vår og at man går en tung sesong i møte. Som Marcus Babbel vil gjøre det. Og de mange supporterne. Trøsten får være at med 2. Bundesliga følger også lokalderbyet. Det er mange sesonger siden Hertha Berlin-fansen kunne kjenne på den sitrende spenningen av å bli utfordret om å være best i byen 11 mot 11, men både 19. september og 6. februar skjer det. FC Union fra det tidligere øst og Hertha BSC fra det tidligere vest braker sammen i et etterlengtet oppgjør innenfor bygrensene. To oppgjør av til sammen 34 for et Hertha Berlin som vil finne veien tilbake til toppen både lang og brokete.