Los Potrillos del `87

Fotballhistorien synes på uforklarlig vis å bli hjemsøkt av tragiske flyulykker. I Italia ble “Il Grande Torinos” storhetstid bragt til en ubarmhjertig slutt i fjellene over hjembyen en maidag i 1949, Manchester United har sitt München 58 og i 1994 led hele Zambias landslag samme skjebne. Heller ikke det sør-amerikanske kontinentet har sluppet unna. I 1969 omkom samtlige ombord da flyet som skulle frakte bolivianske The Strongest hjem fra en oppvisningskamp forsvant i Andesfjellene og 18 år senere inntraff uhellet igjen. Denne gang i Peru. Der storklubben Alianza Lima fikk hele sin gylne generasjon revet vekk en desemberdag i 1987.

Treneren Marcos Calderon hadde tilnærmet legendestatus i hjemlandet etter å ha ledet Peru til seier i Copa America i 1975 og inne i sitt 59. år var han i ferd med å dyrke frem et nytt storlag i hovedstaden. Alianza hadde de siste 10 sesongene måtte se hegemoniet i peruviansk klubbfotball bli overtatt av Universitario de Deportes samt erkerivalen Sporting Cristal, men nå var Alianza igjen blitt for en maktfaktor å regne. Og Calderon hadde statset ungt. Som Matt Busby i sin tid i Manchester hadde også Marcos Calderon sine “babes”. Her fant man landslagsspillerne Francisco Bustamente og José Casanova. Begge i begynnelsen av 20-årene. Thomas Farfan, Alfredo Tomassini og Daniel Reyes var like unge. Og lovende. Yngst av alle var dog José Escobar. Perus nye vidunderbarn. Dengang 18, men med A-lags debut allerede som 14-åring.

Blandet med rutinen til blant annet keeperveteranen José Gonzalez som gjennom en mannsalder hadde voktet målet i klubben hadde Alianza Lima igjen inntatt førersetet i hjemlig liga og klubbens unge mannskap hadde sålangt i sesongen fremstått som en åpenbaring for peruviansk klubbfotball. Med trenerlegenden også tilbake som ny landslagssjef høsten 87 var det dessuten ventet at hans unge disipler ville danne stammen i Calderons fremtidige peruvianske landslag. Slik skulle det ikke gå. 8. desember 1987, etter å ha inntatt tabelltoppen i peruviansk førstedivisjon som følge av å ha vunnet 1-0 borte mot Deportivo Pucallpa, chartret spillere og støtteapparat på Fokker-flyet som skulle frakte de hjem igjen etter sesongens 18. serierunde. Følget til klubben talte til sammen 34 personer og med kampens dommertrio, to øvrige passasjerer og besetningen på fem beløp det totale antall personer ombord seg til 44.

Flyturen forløp uten problemer. Helt frem til man nærmet seg flyplassen i Lima. Kapteinen og hans styrmann fikk under innflyvningen til hovedstaden problemer med landingshjulene og klarte ikke å få bekreftelse fra flyinstrumentene om disse var ute og låst i landingsposisjon eller ikke. Løsningen ble å avbryte landingsforsøket, tilkalle flytårnet og få disse etter en såkalt “fly by” til å bekrefte om landingshjulene var ute. Kapteinen får siden tilbakemeldingen han trenger og forbereder seg på å gjøre et nytt landingsforsøk. I prosessen med å snu flyet over åpent hav for å komme på riktig kurs med landingsbanen skjer det fatale. Liggende alt for lavt til å foreta en slik sving slår den ene vingen i vannoverflaten og Fokker-flyet styrter i havet. Over en mil fra land og i stummende mørke.

Konsekvensene er katastrofale. Av de 44 om bord overlever kun en person. Piloten. En av spillerne, spissen Alfredo Tomassini, overlever selve flystyrten men drukner siden før redningsmannskaper når frem til ulykkesstedet. De øvrige dør trolig momentant i sammenstøtet. Når nyheten siden når det peruvianske folk er det et helt land som sørger over tapet av de omkomne. Og en fotballklubb. Landets beste. Spillerne blir begravet under stort oppbud og fra hele verden kommer det kondolanser. Også fra Manchester. Fra spillere som hadde overlevd ulykken i München vel 30 år tidligere. Fem av spillerne blir aldri funnet, deriblant Tomasini, Bustamante og Escobar. Vidunderbarnet. I kjølvannet av ulykken døpes Alianzas døde generasjon dessuten til “Los Potrillos del `87″. De små ponniene fra 87.

Granskingen av ulykken avdekker både tekniske mangler på flyet og manglende erfaring hos pilotene. For Alianza Lima innebærer tragedien også et farvel til tetstriden i peruviansk fotball og sesongen fullføres takket være spillere fra egen juniorstall, innlånte spiller fra chilenske Colo Colo og tidligere storspillere som Teofilio Cubillas (38) og Cesar Cueto (35) som finner frem fotballskoene igjen for å hjelpe klubben. De langsiktige konsekvensene er dog mye verre. Klubben berger såvidt plassen den påfølgende sesongen og det skal gå hele ti år etter den fatale ulykken før man er tilbake der Los Potrillos del `87 var når Fokker-flyet tok med seg spillerne i dypet. Alianza Lima vinner 1997-utgaven av Campeonato Descentralizado på suverent vis og kan endelig legge konsekvensene av tragedien ti år tidligere bak seg. Men man vil alltid huske Marcus Calderon og spillerne. Som i Torino, Manchester, La Paz og Lusaka lever minnet om de døde videre.

Peru glemmer aldri de små ponniene.