Fotballkrigen Bård og NRK glemte

Det er lett å la seg forføre av Mostars skjønnhet. Byen og dens beliggenhet mellom snødekte fjell burde danne rammen for en pittoresk idyll få steder i Europa kan fremvise. Slik er det ikke. 90-tallet bragte en opprivende konflikt på Balkan og ingen steder var krigen mer nådeløs enn i Mostar. Siden har byen i praksis vært delt mellom konfliktens stridende parter og gamle motsetninger lever fortsatt i beste velgående. Det søvnige hverdagslivet har dog innhentet byens befolkning i løpet av de 15 årene som er gått siden krigen tok slutt og i dag er det få synlige spor å se etter de fysiske ødeleggelsene. Mistroen som råder mellom menneskene på hver sin side av byen ligger dog fortsatt i luften, uforløst, med unntak av to dager i året hvor alt kommer til overflaten. Når byens to fotballag møtes. Velez Mostar. Og Zrinjski.

Lokalderbyene gjør nytten som den moderne arena hvor man kjemper for “seg og sine”. På østsiden av elven Neretva finner man Velez-territoriet. I vest holder kroatene og Zrinjski til. Selv om man i dag problemfritt kan entre hverandres områder som en del av hverdagens gjøremål er det likevel en klart definert grense som skiller territoriene ad. Den gamle frontlinjen. Her gjør utbombede bygninger fortsatt nytten som ettertenksomme påminnelser om krigens brutalitet der ruinene omkranser det som ellers ville vært majestetiske gater ved navn ”Adema Buca og “Aleksa Santica”, vel femti meter inn på vestsiden av elven. Her ofret mange sitt liv. Her skjedde ting man ikke kan glemme.

Den gamle frontlinjen er også åsted for opptøyene som følger med lokalderbyene.På tross av at enorme politioppbud forsøker å holde partene ad er det her de møtes. Det er neppe tilfeldig. På hver sin side av de mobiliserte politistyrkene som har tatt plass langs den gamle frontlinjen for å holde supportergrupperingene fra hverandre står de. Arvtakerne til konflikten på 90-tallet. Begrepet “krigssone” har en helt spesiell betydning i en by som Mostar og man skal vokte seg vel for å bruke begrepet, men her i Norge ville vi kalt “Adema Buca” og “Aleksa Santica” for akkurat det. En krigssone på kampdagene. Overmodig og dumdristig ungdom fra begge leire vil bekrefte sin identitet og lojalitet. Det gjøres gjennom å måle krefter, enten på hverandre eller det første og beste man kan finne. Dagene etter derbyene er årets mest travle for byens glassmestere.

Velez-supporterne, primært asynonymt med bosniakkene og serberne, befinner seg tradisjonelt sett politisk sett langt ute til venstre. Zrinsjkis kroatiske brødreskap tilsvarende langt ute til høyre. Homogeniteten i kjønn, alder og geografi til tross -  her er det få felles plattformer å finne. Ihvertfall er det ingen som fokuserer på de. Det er motsetningene som dyrkes. Som provoseres frem. Og som kommer til syne. Så også i forbindelse med landskamper. I vest er det Kroatia som gjelder. I øst Bosnia-Hercegovina. De samme bråkmakerne som under Velez – Zrinjski herjer i Mostars gater er også å finne der i forbindelse med landskamper - som når Tyrkia slo Kroatia ut av EM. Det var synonymt med opptøyer i Mostar. Og Bosnias triumf mot Belgia sist vår avstedkom det samme. Den bosniske liljen regjererer i øst. I vest det kroatiske sjakkmønsteret.

Det er først og fremst generasjonen som er for ung til å erindre konflikten for snart 20 år siden som utgjør kamphanene i de to leirene. Mistroen og forakten for de på andre siden er primært dyrket frem og gjødslet etter krigen, ikke som følge av personlig erfaring med den. Bråk og spetakkel har alltid appellert til testosteronstinne menn i 20-årene. Vært kanalene for frigjøring av mye aggresjon. Velez – Zrinjski og Zrinsjki – Velez er de årlige anledningene til å få det ut. Det er nødt til å smelle. Så også i dag når Zrinjski Mostar tar turen over til østsiden av elven og møtet med erkerivalen på Vrapcici stadion. Velez´ hjemmebane. Zrinsjki er tilgodesett med kun 200 billetter til egne supportere i løvens hule, men i sentrum er det fritt frem for alle bråkmakere. Som sagt, politioppbudet og appeller til tross – det er nødt til å smelle.

Kampen i ettermiddag kommer dessuten med dimensjoner som gjør oppgjøret ekstra ladet, som om ikke miksen av religion, nasjonalitet, politikk, prestisje og forhistorie i seg selv er cocktail sterk og betent nok. Begge klubber kniver nemlig om en plass i Europa. For første gang på mange år er både Velez og Zrinjski denne sesongen utfordrere til de samme tabellplasseringene i toppen av tabellen. Som vil gi billett til Europa. Generell konsensus er at Velez etter flere sesonger i bunnen med sin ambisøse satsning er en klubb på vei opp. Og at det tradisjonelle topplaget Zrinjski, regjerende seriemester som de er, er på vei ned. I ettermiddagens kamp vil det med andre ord ikke bare handle om sedvanlig stolthet og prestisje – men for begge klubber også ligge livsviktige poeng i potten. Et moment ytterligere egnet til å hisse opp det hele.

Zrinjskis trener Dragan Jovic lever dessuten på lånt tid. Etter forrige sesongs suksessferd mot et suverent seriemesterskap så han mesterlaget sitt rakne i løpet av sommeren. Bærebjelkene Djuric, Nikolic og Serdarusic forsvant alle til utlandet og denne sesongen er viet gjennoppbygging og introduksjonen av unge spillere. Langsiktig tenkning klinger dog dårlig i ørene på en utålmodig klubbledelse og Jovic overlevde såvidt et krisemøte for få uker tilbake. Å være ute av en gullkamp som synes forbeholdt Zeljeznicar og Borac Banja Luka er ikke godt nok for de etterhvert blaserte herrene på styrerommet. Minstekravet er å nå Europa. Fagre visjoner om gjenoppbygging er vel og bra, men det blir ikke nødvendigvis bruk for sølvpuss av det. Og Jovics hode var faretruende nær ved å rulle. Taper man i ettermiddag blir det garantert tema igjen, og en Zrinjski-treners avgang er neppe å forakte for Velez´ supportere.

Hva så med klubbene selv? Og spillerne? Hvordan ser de på hverandre? I Velez hevder man at man har en helt vanlig relasjon til klubbledelsen på andre siden av byen. Om det i praksis betyr at relasjonen er sedvanlig god eller sedvanlig dårlig skal være usagt, men bosniske klubber har det ikke med å samarbeide. Uansett. Relasjonen er normal. Verken mer eller mindre. Før ettermiddagens oppgjør har man i begge leire dessuten manet egne supportere til ro. For døve ører selvsagt, men bråket som foranlediger lokalderbyene i Mostar skjer ihvertfall ikke med klubbenes velvilje. Spillerne har også distanse til det hele. Riktignok snakker man om sesongens viktigste og mest prestisjetunge oppgjør, men flere av aktørene på banen kjenner hverandre. Har sogar spilt sammen i sin ungdom. Som Admir Velagic og Mario Ivankovic, dengang sistnevnte var del av Velez´ junioravdeling. Før krigen. Og før kroatene fikk sin egen klubb hvor det er forventet at man skal spille. Nære venner blir man aldri, men felles forhistorie gjør sitt til at man drikker kaffe sammen om man møtes. Så også i ettermiddag – etter kamp.

Landslagssjef Safet Susic har dessuten varslet sin ankomst til Vrapcici i ettermiddag. Med et landslagssuttak til kampene mot Sverige og Tyskland nært forestående vil det neppe legge noen demper på innsatsen hos spillerne. Susic har proklamert at det er avsatt fire-fem plasser i troppen for nye spillere – gjerne fra hjemlig serie. Adin Dzafic tenker nok sitt. En småskadet Elvir Colic likeså. For ikke å snakke om Danijel Majkic. Hos Zrinjski er U21-stopper Toni Sunjic garantert å finne på blokka over spillerne som Susic vil følge ekstra nøye. Betyr det et tøft oppgjør? Tøffere enn vanlig? Mulig. I den grad det lar seg gjøre. Velez – Zrinsjki har aldri hatt behov for ekstra tennvæske. Standarden settes lenge før kamp, med avisomtaler, politimobilisering og opptøyer i gatene. Siden er det opp til lagene å levere. Zrinjski Mostar har de siste årene hatt the upper hand, men i ettermiddag er det Velez som bærer favorittstempelet.

Veteranen og kapteinen Dzenan Zaimovic er riktignok usikker – det samme er det alltid farlige angrepsvåpenet Elvir Colic ute på venstrekanten, men begge går garantert gjennom smerteterskelen for å få spille. Zrinjski ankommer uten tre av sine ellers faste spillere. Men Mario Ivankovic er klar. Den tidligere Velez-junioren. Mon tro hva han tenker i forbindelse med disse oppgjørene? Om møtet med den gamle ærverdige drakta han i sin tid bar, gamle lagkamerater og opptøyene som følger med det hele? Det er nødt til å gå noen tanker gjennom hodet. Bård Tufte Johansen tar neppe turen til Mostar i ettermiddag, selv om Statskanalen absolutt burde ha kjent sin besøkelsestid dersom man la alvor i begrepet “Fotballkrigen”, men ettermiddagens batalje kan for €8 likevel sees live på Velez Mostars eget nett-TV med Marjan Mijajlovic satt til oppgaven med å kommentere det hele. Velez vs Zrinjski. Øst mot vest. Ibrakovic vs Jovic. Kadic vs Kordic. Velagic vs Sunjic. Osmanagic vs Ivanovic. Be there. Avspark klokken 16.30.

Artikkelen er tidligere publisert på Norskefans.com